Teologi og psykologi har fokuset på narrativene tilfelles.
Vi snakker hele tia. Uvesentlig prat.

Noen ganger er det godt å fortelle mens noen lytter og er oppriktig interessert. Ikke nødvendigvis for å fortelle all dritt en har opplevd igjennom et liv. Heller for å vise at en har flere sider. Jeg kan både drepe og elske. Et mennesketlivet er en lang historie - på både godt og vondt. Mest ønsker vi at vi finner noen som godtar alt. Både det negative og det postitive ved oss.

Hvem vi er er hvem vi foreller at vi er, men vi er også mer en det vi foreller at vi er og det andre tror at vi er. Men vi vil at noen skal se hvem vi egentlig er. Ubetinget kjærlighet.

I alle de store religionene er det bøker som forteller den store fortellingen. Om verden. En verden som har en begynnelse og en slutt. Den store forellingen gir rammer og grenser. Som mennesket igjen kan definere seg selv igjennom.

I den jødiske tradisjonen er det en fortelling om en jødisk mann som går rundt med to lapper. En i hver lomme. På den ene lappen står det: Du er ingenting. Nada. Du er som et støvkorn
På den andre lappen står det: For deg er verden skapt.
Asså jeg liker den fortellingen, hvorfor vet jeg ikke..

Neste år i Jerusalem.

Har alltid hatt en fling for jøder. Til og med før jeg og Elin møtte Zell i Praha. Zell var en enarma jøde, som praktiserte fri kjærlighet, gav oss gratis vin og skrev dikt. Eller før jeg møtte Paul på en liten lokal bule i favelaen i Brasil. Foreldra hans ble drept i Shoah. Han vokste opp i Holland i god tro om at de han vokste opp med var foreldrene hans. Dette var politikken på den tiden. Meningen var at han skulle få sunne kristene verdier. Paul var en omflakende jøde som ikke hadde bodd mer enn fem år i samme land.

Flytter et sted. Ensomhet. Blir sakte, men sikkert kjent med menneskene som bor der. Begynner å få gode venner. Så brått en dag - nytt sted. Ny ensomhet. Raffinert selvskading?



"I wander through the darkness
by the light of my burning map"
Lucien Zell

Sarte sjeler

I går var det fest hos Åse. Ymse mennesker. Oprasanger, kort-triksmagiker/fransk sjarlatan, div. musikere. Oprasangeren underholdt forresten hele blokka utover kvelden. Naboen med småunger var fra seg av begeistring.

Opra kommer av latin og er flertallsformen av opus. Ofte regnes opera som et italiensk fenomen. Men de fleste kjente operaer er skrevet på tysk. Wagners stykker regnes som fullendte.

"Jeg skrev for å møte noen, men du hadde en annens tålmodighet, du kom ikke."

Søppelsolen (1989)

Sitt hos meg
kjære, fortell

om den tiden
da jeg ikke

finnes mer.

Bare denne søledammen på asfalten, hvor tuster av ugress sprenger seg igjennom, og et slags sirkelflimmer som nerver seg, tiendels sekunder av gangen, et dryss av stadig nye sirkler, regndråper som treffer vannflaten og forsvinner. Du finnes ikke. Og hun finnes ikke. Stemmen hennes, og den myke nakkelinjen som kommer til syne når hun løfter opp det lange håret, de finnes ikke. Det er bare denne søledammen hvor regnet lager sirkler.

Tor Ulven

Den eneste sangen du må høre før du dør!

Souvenir De Chine 4:03 Jean-Michel Jarre The Essential 1976-1986



Jeg og Jean-Michel Jarre går way back. For å si det sånn...
Da jeg gikk på videregående hadde jeg ikke cd-spiller kun lp plater. Fatterns gamle. Det var så kos. Sprakinga. Spenningen (om stiften holdt). Søndagsmorgen med soloppgangen inn i rommet.

En uke igjen til eksamen..

Nerver. Klokka er fem på ni. Lese over. Igjen. Den gamle mannen som ber alle legge fra seg bøkene. Informere om reglene. Det er ikke lov å trekke seg før klokka ti. Nå kan dere dele ut eksamen. Stillhet. Spenning. Et par minutter som virker som en evighet. Jeg liker disse minuttene.

Høst er å sitte i vinduskarmen med et pledd og en kopp kaffe.
Lese dikt og drikke kaffe. Mens løvet faller av trærne i en mørk og stormfull natt..

Nocturne

En lampe på bordet brenner,
og lyser blekt over år.
Jeg skriver dikt mine venner,
og dikt efter dikt forgår
stumt under mine hender.

Endelig litt å sitere
for dem som må skrive selv:
Jeg vil ikke skrive mer.
Jeg skriver allikevel,

Herren velsigne dere!
Ensomhet er fornøden,
stumhet er på sin plass.

Natten er morgenrøden
om noen timeglass
Er der et dikt efter døden?

Herman Wildenvey

A glass of rage

Åpningen er vakker. To mennesker møtes på landet. De snakker ikke sammen. Det er stille. En mann og en kvinne. De elsker.

Neste dag krangler de. Om alt. De har ulike livssyn. Den ene tror ikke på noe. Ikke på Gud ikke på mennesket. Den andre tror på mennesket. På det gode.

Om kvelden møtes de igjen og elsker.

Det eneste de har felles er at de tror på kjærligheten.