Har alltid hatt en fling for jøder. Til og med før jeg og Elin møtte Zell i Praha. Zell var en enarma jøde, som praktiserte fri kjærlighet, gav oss gratis vin og skrev dikt. Eller før jeg møtte Paul på en liten lokal bule i favelaen i Brasil. Foreldra hans ble drept i Shoah. Han vokste opp i Holland i god tro om at de han vokste opp med var foreldrene hans. Dette var politikken på den tiden. Meningen var at han skulle få sunne kristene verdier. Paul var en omflakende jøde som ikke hadde bodd mer enn fem år i samme land.
Flytter et sted. Ensomhet. Blir sakte, men sikkert kjent med menneskene som bor der. Begynner å få gode venner. Så brått en dag - nytt sted. Ny ensomhet. Raffinert selvskading?
"I wander through the darkness
by the light of my burning map"
Lucien Zell
